torsdag 29. desember 2011

Opprydding i rom og sinn

Romjulen med mange fridager gir en god annledning til å rydde ut det gamle året slik at jeg kan gå inn i det nye året og med blanke ark.

 Jeg hater det når mannen min kommenterer at leiligheten vår er fylt med unødvendige ting som bare roter. Det å bli fortalt at hjemmet ditt er rotete er et følsomt tema for de fleste. Da blir jeg litt snurt, og svarer tilbake at det er tingene min, og at jeg trives med å ha dem rundt meg. I mitt stille sinn tenker jeg at han bare vil at jeg skal fjerne mine ting så han får plass til flere av sine.


Det er kansje litt sannhet i det, så når jeg har kommet over min sårede stolthet og begynt å gå kritisk gjennom innhold i skuffer og skap i alle rom ser jeg at han har rett. Ved å rydde opp og lage orden hjemme blir det mer orden i livet og når jeg rydder opp og kaster ut det gamle blir det plass til å innvitere det nye inn. Derfor luker jeg nå med jevne mellomrom ut ubrukte ting fra hjemmet, og jeg prøver å gjøre det samme med dårlige vaner jeg oppdager hos meg selv.

Nå er det snart nyttår og en tradisjonell ny start. Det er en fin tid til å tenke over året som har gått. Huske tilbake på hyggelige opplevelser med familie og venner, ting jeg har oppnådd og mål jeg har nådd. For de mål som ikke er nådd iløpet av året må jeg vurdere om dette virkelig er ting jeg ønsket, er det noe jeg skal fortsette med videre og ta med inn i det nye året, eller er det andre ting som er mere interessant å jobbe mot. Disse tingene tenker jeg på når jeg starter min rom-juls utrensing.


Jeg startet med en rull med søppelsekker på soverommet. Der hvor klærne før kjempet om plassi skapet er det nå orden og oversikt. Jeg tror ikke at jeg kommer til å savne noen av de klærne som ikke er der lengre. Tror ikke mannen min kommer til å merke at noen av hans er borte heller. Tre fulle søppelsekker skal en rask tur til Elevator. Så er det bare å gå løs på resten av huset. Fokusområder er alle oppsamlings steder for ting, alt som ligger lagret under senger og oppe på skap. Kjøkkene har en tendens til å ta lang tid. Kansje fordi jeg liker å kjøpe nye matvarer som jeg ikke har anelse om hva er, og som gjerne blir liggende i skuffer og skap. Jeg benytter sjansen til å bli kvitt noen produkter som ikke hører hjemme under kategorien sunn og næringsrik.




Det er deilig å starte det nye året med ryddige skap, for det er ikke lett å kvitte seg med ting. Nøkkelen til suksess er å stille seg selv de riktige spørsmålene. Hva tilfører denne tingen mitt liv? Hva er sansynligheten for at jeg kommer til å bruke denne tingen i løpet av det neste året?  Flytt fokus fra "hva mister jeg" til "hva får jeg". Hva gir det meg å kaste disse klærne ut - mer plass i klesskapet - jeg kan skaffe meg klær som jeg faktisk har lyst til å ha på meg. Et av argumentene for å beholde ting er at de er fult brukbare og fine. Da er det noen andre som kan ha glede av dem. Gi ting videre til venner og familie som har bruk for dem, eller doner til Elevator som tar både klær og bruksting og møbler.

Ting som er istykker, og som man ikke har tid til å få fikset, ligger der og samler opp støv og dårlig samvittighet. Fjern disse tingene og lag plass til andre ting i ditt liv. Møbler og ting som er ødelagt, og som kansje kan fikses settes på loftet. Det er en fin mellomstasjon for ting som er for vanskelig å kvitte seg med. Når du da rydder på loft og i kjeller kan du stille deg spørsmålet - har jeg savnet disse tingene - svaret er alltid nei, og du kan kaste dem.

 Etter endt rydde økt går jeg gjennom leilighetet og nyter den nye plassen og den nye energien.
Kansje et av nyttårs forsettene mine skal være å ha en økt bevisthet på hva jeg bringer inn i livet mitt og huset i løpet av 2012. Vi kjøper og kjøper, ofte uten at vi har bruk for tingene- tenk hvor mange ressurser vi kunne frigi ved å istedet vurdere hver eneste gang om  dette virkelig er noe vi har bruk for. Godt for økonomien og godt for miljøet, og med til at skape mindre rot i hjemmet og livet -  i overført betydning.

Da er det på tide med litt hygge og julegotter som min datter har laget.

onsdag 23. november 2011

Sopprisotto

Da familien var på ferie i Scotland i fjor var min datters kjæresten tmed oss. De er begge vegetarianere, og når vi var ute og spiste ble jeg oppmerksom på en rett jeg tidligere har oversett. Risotto var noe som stod på menyen på alle puber vi spiste på, og det ble hyppig bestilt av den yngre garde. Kjæresten var en risotto-veteran og kommenterte og rangerte gjerne dagens risotto.
Jeg ble da nysgjerrig på risotto, og noen måneder etter ferien lagde jeg risotto selv for første gang. Etter prøvesmaking av ekspertene ble den godkjent og nå er jeg en godkjent risotto koker. Dette har ført til at jeg har begynt å prøve ut litt forskjellige typer risotto, og da jeg fant en oppskrift på sopprisotte måtte jeg bare prøve den.


Sopprisotto med trøffelolje
4 prosjoner
200 gram grovt revet champinjoner
4 ss olivenolje
4 sjarlottløk, finhakket
1 hvitløkskløft, finhakket
3 dl carnoli eller arborioris
2 dl tørr hvitvin
1-1,5 dl varm grønnsaksbuljong
2 dl finrevet parmesanost
salt og pepper
Trøffelolje, etter smak ca 2 ss

Stek soppen i olivenolje på sterk varme til den får en gyllen farge. Bland i løk, hvitløk og ris. Senk varmen og fres i ytterligere noen minutter. Hell over vinen og la den koke inn mens du rører. Hell på litt og litt av buljongen og la den koke inn mens du rører sakte i risen - ca 18 minutter. (Sett på et kjøkkenur så kan du følge med på tiden). Risen skal ha litt tyggemotstand og risottoen skal være litt rennende. Ta kjelen fra platen og bland inn ost og trøffelolje. Smak tilmed salt og pepper. Veldig godt med en grønn salat inntill.

tirsdag 22. november 2011

Hjemmelaget nøtte-sjokoladepålegg

Sjokoladepålegg er populært hjemme hos meg. Etter at det ble introdusert av en velmenende pappa blir det stadig etterspurt. Jeg har prøvd flere taktikker; ikke kjøpe sjokoladepålegg, bare sjokoladepålegg i helgen, først en brødskive med annet pålegg.
Nå har jeg funnet en god løsning. Lage det selv. Jeg har surftet litt på nettet og fant forskjellige oppskrifter. Etter litt prøving har jeg funnet frem til noe som faller i smak her hjemme.
 
Nøtte-sjokoladepålegg:

160 gr hasselnøtter
200 gr 70% sjokolade el. kokesjokolade

ca 1 ss mandelolje el rapsolje
 
Salt
Rist hasselnøtter i ovnen ved 180 grader i ca 10 minutter. Gni av mest mulig av skallet, skallet gir en bitter smak.En enkel måte å gjøre det på er å legge nøttene i et lite håndkle og gni nøttene sammen.
 
Putt nøttene i en foodprocessor og kjør til du har en fin masse. Bland inn litt olje og kjør til det har blandet seg til en fin masse.

Smelt sjokoladen i vannbad, eller i en liten kjele over svak varme. Varm forsiktig opp til sjokoladen har smeltet. Bland sjokoladen med nøttene. Tilsett mer olje hvis nødvendig. La sjokopålegget stivne i kjøleskapet.

Denne holder seg ca 1 måned i kjøleskapet. Hvis barna er skeptiske så behold en nugattiboks til gjenbruk.


 

torsdag 3. november 2011

Havregryn; hvor sunn er den?

Havregryn har fått status som den nye vidunder matvaren som du kan spise med god samvittighet. Da jeg var i Califonia i sommer ble jeg overrasket da jeg kom inn på hippe kaffebarer som serverte havregrøt til frokost. Riktig nok i lekre pakninger hvor man bare kan tilsette vann og vente noe minutter før grøten er ferdig. Og selvsagt med mange forskjellige smaker og tilsetninger.



http://www.mrbreakfast.com

Det er ikke rart at havregryn er populært. Det har en god smak og er god å tygge. Når havre også er sundt og ganske rimelig er det tre ting på engang og må bli en suksess.

Havre er næringrikt og innholder kostfiberet betaglukan. Dette kostfiberet tas langsomt opp i tarmen - gir en langsommere fordøyelse, og dermed et stabilt blodsukker etter et måltid. Betaglukan kan bidra til å senke kolesterol nivåer og blodet og på bidra til senket risiko for hjerte- og karsykdommer
Havre har et høyt fettinnhold i forhold til andre kornsorter, og det for at ikke fettet skal ødelegges og harskne må havren behandles før den sendes ut til forbrukeren. Havren dampkokes lenge før den tørkes, gjenoppvarmes og valses. Denne prosessen kan redusere mengden næringsstoffer, men havregryn er allikevel en sund og mettende matvare.

Som med de fleste andre matvarene er det slik at jo mer prosessert havren er, jo mindre næring er det i den.

Her er de forskjellige stadiene av prossesering i havreprodukter:
  • Havrekorn. Dette er kjernen av havrekornet, hvor bare det ytre kliskallet er fjernet. Havre fullkorn er veldig næringrikt, men de må ligge i bløt og kokes lenge. Havrekornet blir vanligvis behandlet til en av de nedenstående produktene.
  • Havrekli. Det ytre skallet til havrekornet. En dl havrekli inneholder 3 gram av kostfiberet betaglukan.
  • Steel-cut havre. Lages ved å kjøre kornet gjennom en kuttemaskin som kutter kornet i to-tre mindre biter og gir bitene en god seig tyggekonstens. Dette er et fullkornsprodukt som er veldig næringsrikt og sundt.
  • Store havregryn. Disse lages ved å dampe fullkorn og valse dem flate til havregryn.
  • Lettkokte havregrynVed å dampe og valse steel-cut havre lager man lettkokt havregryn.
  • "Instant"havregryn. Lages ved å valse tynnere og dampe lengre, eller delvis koke havregrynene.  Den er ofte tilsatt salt, sukker og smakstilsetninger.

Konklusjonen er at jo mindre prosesert havren er jo sunnere er den. Så skal man få den fulle utnyttelsen av denne sunne matvaren da bør man spise "steel-cut" kuttet havre isteden for hurtig variantene. Hva er egentlig steel-cut - også kalt Irsk havregryn - det er fullkorn havre som er grovt kuttet i to eller tre biter. Den har en gylden farge og kan minne om små risbiter. Den er mettende med en litt seig konsistens. Fullkorn havren inneholder ca 3,5 gram protein pr dl. Kan kjøpes i helskostbutikker. Har de den ikke i din nærmeste butikk så be dem å ta det inn.


www.purcellmountainfarms.com

Oppskrift på havregrøt med "steel-cut" havre
Kok opp 5 dl vann med 1 ts salt
Legg i en kanelstang, en hånd full dadler uten sten og 0,5 dl kokosmasse
Bland inn 2,5 dl fullkornshavre og skru ned varmen
Kok på svak varme i ca 1/2 time
Server med valnøtter og litt brun sukker og smørøye
Denne grøten er utrolig god og mettende.

Mest brukt her i landet er havregryn til frokost enten i grøt eller i frokostblandinger.


Den tradisjonelle havregrøten er laget med store havregryn
Grunnoppskrift
2-3 porsjoner
2.5 dl store havregryn
5 dl vann
1.5 dl melk
1 ts salt

Kok opp havregryn og vann. Tilsett melk og salt. La koke på svak varme i ca 8 minutter. Rør om ofte. Hvis du vil kan du vente med melken til grøten er ferdig og helle melk over.


Hjemme hos meg blir grøten servert med smørklatt, kanel og blåbærsyltetøy.


Andre helseeffekter av havre
Anti-inflamatorisk og anti-klø effekt - havremaske og havresåpe er populære naturprodukter for dem med ømfintlig hud. Havreomslag har vært i bruk lenge for å dempe hudinfeksjoner og eksem.
Man tror at den helende effekten kommer fra Avenanthramide - et kjemikalie som produseres i havre. Formålet for havren for å produsere dette kjemikaliet kan være å beskytte mot angrepp fra sopp. Froskning har vist at avenanthramide har en antioksidant effekt hos mennesker og dyr. Helseeffekter det er forsket på er blandt annet senking av LDL (low-density lipoprotein) i blod og beskyttelse mot kreft og hjertesykdom.

Link til side med utfyllende informasjon for den som vil vite mer: www.oatsandhealth.org/

mandag 5. september 2011

Pioner leger som anbefalte råkost og vegetarkost

Det er mange ernæringspionerer som anbefalte en vegetarisk kosthold med hovedvekt på råkost. Her er et håndfull utvalgte.


Mikkel Hindhede (1862-1945) - dansk lege som levde etter prinsippet - "ikke spis kjøtt, fisk,  melkeprodukter eller egg. Spis heller frisk frukt, kokte grønnsaker, rå slater, fullkornsbrød og grøt." Blandt dansker blir han i dag husket som en puritaniker med røtter i indremisjonen fra Vest Jylland, men under andre verdenskrig var det hans anbefalinger til den danske regjeringen om å spise vegetarisk som reddet den danske befolkningen fra hungersnød. Hans kokebøker blir fortsatt trykket og solgt i Danmark.
http://www.skanderborgmuseum.dk





Kirstine Nolfi - dansk lege og grunlegger av behandlingsstedet for kreftpasienter "Humlegården" i 1945. Hun hadde helbredet seg selv for brystkreft ved å spise en kost bestående av rå matvarer, mye frisk luft og solbading. På behandlingsstedet Humlegården ble ingen kreftpasienter behandlet med medisin. Nolfis filosofi var at råkost var medisinen som helbreder alle sykdommer. Ekskludert var også kaffe, brød, alkohol og tobak. Humlegården eksisterer i dag og er et annerkjent internationalt alternativt behandlingssted for kreftsykdom

Bilde fra http://www.rawquest.dk/raakost/nolfi.html



Are Waerland (1876-1955) Svensk helseideolog. Hans hovedverk "In the Cauldrun of Disease" først utgitt i 1934 er kommet ut i nytt opplag i 2008. Det grunnleggende prinsipp for hans idelogi var at det ikke er sykdommen vi skal fokusere på, men livsstilen. Endrer vi livsstil forsvinner sykdommen. Kostholdet han anbefalt var laktovegetariansk med fokus på råkost, kruskakli og surmelk. Sund tarmhelse var en viktige del av hans behandlingsprogram. Hans kostholdsmetoder er fortsatt aktuellle i dag i en mindre ekstrem versjon. Bilde fra www.2000taletsvetenskap.nu

 
Gayelord Hauser (1895-1984) Amerikansk ernæringsfysiolog. Anbefalte et kosthold med friske grønsaker og frukt, ølgjær, yoghurt eller melkesyregjærede grønsaker og hvetekim. Advarte mot hvit mel, kjøtt og sukker. Han var en populær foreleser og var kostveileder for flere kjendiser bla Greta Garbo. Han fikk sin råkostoverbevisning fra sin egen erfaring med behandlingopplegg i sveits etter å ha utviklet tuberkulose. Etter dette utdannet han seg innen ernæring i europe og reiste tilbake til USA for å spre budskapet om "matens kraft". Hans filosofi om levende mat er fortsatt like aktuell som på 50 tallet og han regnes som en av grunnleggerne av amerikansk helsekostindustri.


http://legendarygretagarbo.com


 Og mange mange mange flere......

Det felles budskap som alle disse kunnskapsrike menneskene kommer med er at planter er den viktigste kosten for menneske kroppen. Dyr som mat svekker sirkulasjonen og undertrykker imunforsvaret; et animalsk kosthold er ansvarlig for de fleste av sykdommene menneskener utsettes for.

Det er viktig å huske å ALDRI BLI FANATISK - fanatisme er en sykdom i seg selv.

søndag 4. september 2011

Rawfood = Råkost

Den nye hotte kostholdstrenden Rawfood har gitt en masse flotte kokebøker, men råkost fenomenet er lagt fra nytt.
I mine foreldres kjøkken kan jeg huske å ha sett en bok som het mitt Grønne Kjøkken. Og på et loppemarked i fjor høst var jeg så heldig at jeg fant boken som jeg fikk kjøpe for 5 kroner. Boken er fra 1972 og har som undertittel; Vegetarisk koke- og ernæringsbok med anvisninger på sund levevis.
Det er ikke bare råkostoppskrifter i boken, men vegatariske retter og det forfatteren, Grethe Schmidt kaller for Vitalkost.Det er veldig mye spennende lesing som er like aktuell i dag som for 40 år siden.
Jeg vil lage endel av oppskriftene fra boken i ukene fremover og dele mine erfaringer med dere om hvordan mitt grønne kjøkken blir mottatt i familien. Jeg har ikke noen ambisjoner om å bli 100% rå i kostholdet, men prøve meg litt frem for å finne ut hva som fungerer for meg.





torsdag 25. august 2011

Om meg

Jeg har ikke alltid vært interessert i mat. Da jeg startet å studere ernæring i 2003 endret mitt kosthold seg veldig, og jeg forstod at siden jeg ble nødt nødt til å gå på universitetet for å endre kostholdet mitt trengs det god informasjon til befolkning for å oppnå endringer i kostholdet. Ernæring som fagfelt med tilknyttning til så utrolig mange forskjellige spennende fagområder og her en viktig plass i vårt samfunn.

Jeg er opptatt av forskjellige typer kosthold, næringsinnholdet og tilsetningsstoffer i maten, forskning, nyheter og spennende oppskrifter som omfatter mat og helse. Dette er ting jeg gjerne vil dele med andre; ting som gleder meg, smaker spesielt eller noe som provoserer og forundrer meg.

Så jeg startet denne bloggen for å øve meg og utvikle mine skrive egenskaper, og for å dele mine tanker med andre.

Jeg har en master i samfunnsernæring og har tittelen klinisk ernæringsfysiolog (veldig fint med tittel).
Før jeg studerte ernæring tok jeg hovedfag i botanikk - etnobotanikk i norge - ikke meget brukervennlig i etterkant. Nå er jeg på Folkehelse instituttet og jobber mot en doktorgrad i ernæring og epidemiologi. Det er jo det jeg liker allerbest i hele verden - å utforske og lære mer.

Jeg håper at du liker bloggen min.

mandag 1. august 2011

Kosthold er en personlig ting

Vi spiser mat hver dag. Vi trenger energi fra mat til trening, dagligdagse gjøremål, sove og bare å være. Hva skjer med maten fra den produseres til du kjøper den i butikken. Hva skjer med de matvarene du bruker til å lage middag til din famile med når du koker, steker og baker den. Og hva skjer med maten fra du tar den inn i munnen din til den blir brukt til energi. Dette er ting mange mennesker lurer på.
Svarene på alle våre spørsmål finnes i nasjonale anbefalinger, bøker, ukeblader, aviser og utallige mer eller mindre pålitelige kilder. Et hav av forskjellig informasjon med kostråd og dietter som motsier hverandre og påstår at dette er den rette måten å spise på.
Etter at vi har fått muligheten til å velge hvordan vi vil spise, og ikke bare må spise det som er tilgjengelig for å overleve har den ideelle dietten vært svært etterspurt. Det er noe av det jeg syns er så spennende med ernæring som fag at det er så mange muligheter og ingen av dem er nødvendigvis riktige eller gale, men hver og en av oss må finne ut hvilket kosthold som er optimalt for seg selv i den livssituasjonen man er i.